NNF inviterer til en ny årsmøtekonferanse i 2026. Konferansen arrangeres 12.–14. november på hotell Expo, Fornebu. «Utvikling» er tema for årets konferanse.
I tillegg til å ha oppmerksomhet på hjernen og utvikling så vil vi også rette et spesielt søkelys på utviklingen til NNF. For i år er det 30 år siden NNF ble stiftet! Vi vil derfor også rette et blikk på utviklingen innen fagfeltet vårt og Norsk nevropsykologisk forening. NNFs æresmedlemmer er i denne sammenheng invitert til å snakke om betydningen av NNF for norsk nevropsykologi. Knut Dalen beskrive NNF sin historie i bilder.
Programmet
I år har vi invitert flere spennende internasjonale og nasjonale forskere. Programmet spenner fra den teoretiske forståelsen av ADHD, rehabilitering av kognitive vansker og utfordrende atferd etter hjerneskade, til rehabilitering av krigsofre i Ukraina. Vi skal også få lære mer om hvordan miljøgifter og ruseksponering påvirker hjernen og et foredrag om pasientsikkerhet i nevropsykologien. Vi skal også se nærmere på hvordan utviklingen og bruken av kunstig intelligens møter nevropsykologi. I tillegg til dette vil nye norske doktorgrader presenteres. Nytt i årets program er symposium med «lynpresentasjoner» av pågående norske studier. Selve årsmøtet for NNF holdes fredags ettermiddag. -Ikke gå glipp av den herlige årsmøtemiddagen på fredags kveld! Her er en smakebit på forskerne som skal holde key-notes:
ADHD, kontemporære perspektiver og nevrodivergens
Edmund Sonuga-Barke har satt et stort preg over ADHD-forskningen de siste tiårene. Han er professor i utviklingspsykologi, psykiatri og nevrovitenskap ved Kings College London, sjefsredaktør for tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry, blant annet. Han er kjent for å ha arbeidet med nye måter å tenke om og studere «nevrodivergens». I det første foredraget hans tar han for seg kontemporære perspektiver på ADHD. Dagen etter snur han blikket mot hvem som skal få være med og forme forskningen. I forskningsprogrammet RE-STAR (Regulating Emotions, Strengthening Adolescent Resilience) har teamet hans gjort noe spennende. En gruppe med ungdommer med egne diagnoser gikk gradvis fra å være rådgivere og informanter til å bli fullverdige medforskere, med innflytelse på hypoteser, metoder, analyse og publisering. Modellen er beskrevet i en artikkel som vant British Journal of Psychiatry sin Editor’s Choice-pris. Artikkelen utfordrer en antakelse i forskningen om hvem som regnes som eksperter.
Intervensjon rettet mot utfordrende atferd etter ervervet hjerneskade
Mange som har gjennomgått en ervervet hjerneskade får problemer med utfordrende atferd. Det kan være manglende initiativ, agitasjon eller sosialkognitive vansker som medfører utfordrende atferd. Dr. Kate Gould som er Senior Research Fellow og klinisk nevropsykolog ved Monash University i Melbourne presenterer en tilnærming Positive Behaviour Support+PLUS («PBS+PLUS»). Det er en humanistisk tilnærming som ønsker å ta utgangspunkt i det som oppleves som meningsfylt for personen med skade. Over tid arbeider et tverrfaglig team med personen med skade og nettverket rundt ut fra kombinasjon av flere intervensjoner. Noen sentrale intervensjonskomponenter omhandler å sette meningsfulle mål, bygge ferdigheter, tilpasse omgivelsene og styrke evne til å regulere egen atferd. Programmet er prøvd ut i en randomisert kontrollert studie, og resultatet ga betydelige og varige reduksjoner i utfordrende atferd. Gould jobber med å føre funnene ut i praktisk klinisk arbeid, og driver i tillegg podkasten «Relentless Optimism». For mer informasjon om PBS+PLUS intervensjonen kan du høre denne podkasten -lenke: https://www.monash.edu/medicine/pbsplus/podcast
Miljøgifter og en sårbar hjerne i utvikling
Kam Sripada er førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse og Fakultet for medisin ved og helsevitenskap, NTNU, og er tilknyttet RKBU Midt-Norge. Hun forsker på hvordan miljøgifter – plastpartikler og -kjemikalier, tungmetaller og EE-avfall blant andre – påvirker hjerneutvikling og helse i lys av sosiale forskjeller. Hun er også prosjektleder for utviklingen av den hittil største brukerundersøkelsen i habiliteringstjenestene i Norge. Kam benytter forskning og forskningsformidling til å fremme barnehelse og mottok NTNUs pris for formidling i 2023. Som Research Fellow ved UNICEF, lyktes Kam å få UNICEF til å starte et eget program for klimaendring og miljøgifter, Healthy Environments for Healthy Children, som nå implementeres i 50 land. Kam er med i ledelsesteamet til Little Things Matter (@littlethingsmtr, littlethings.org), en internasjonal plattform som bruker tiltrekkende grafikk og video, for å nå ut til unge familier og studenter med forskning på barns helse og eksponering for miljøgifter og har rundt 1 million visninger per år. Hennes arbeid er publisert blant annet i The Lancet, Neuron, Environmental Health Perspectives og flere internasjonale UNICEF-rapporter og har mottatt støtte fra Fulbright, DKNVS og Russell Sage Foundation. Hun vil presentere hva forskning har vist om sammenhengen mellom hjerneutvikling og tidlig eksponering for miljøgifter.
Last ned program for årsmøtekonferansen 2026 her – lenke
