Hver dag omgir vi oss av en lang rekke stoffer og miljøforurensinger. Noen er harmløse, og noen er direkte giftige for oss. De finnes i luften man puster inn når man sover, produkter man tar på i løpet av dagen, hjemmene vi bor i og ute i frisk luft.
Verst er det for barn som er ekstra sårbare. De får i seg flere ulike stoffer gjennom fosterlivet via navlestreng og morkake. For enkelte miljøgifter som bly, så vet vi at eksponering kan påvirke kognitiv utvikling.
Produksjon av varer som bruker ulike former for stoffer og nye materialer øker også kraftig. De siste årene har særlig mikroplast og nanoplast vært i søkelyset. Plastpartikler er funnet i en rekke steder i miljøet og menneskekroppen inkludert hjerne og morkake. Hva betyr egentlig dette for helsen vår? Og hva med andre stoffer som produsenter markedsfører selv om man vet lite om mulige helseeffekter?
Heldigvis for oss nevropsykologer så har vi invitert forskeren Kam Sripada til årskonferansen for nevropsykologi om utvikling. Kam Sripada er nevroforsker og førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse ved NTNU, og er tilknyttet RKBU Midt-Norge. Forskningen hennes handler blant annet om hvordan miljøet påvirker barns hjerneutvikling. Hun har særlig vært opptatt av miljøgifter som luftforurensning, tungmetaller og elektronisk avfall – og samspillet med sosiale ulikheter i helse.
Et gjennomgående tema i forskningen hennes er at belastningen ikke er likt fordelt. Hvor mye barn utsettes for miljøgifter, henger blant annet sammen med hvor de bor og sosioøkonomiske forhold. I samarbeid med UNICEF og internasjonale forskningsmiljøer har Sripada derfor forsøkt å knytte kunnskapen om hjerneutvikling og miljøgifter sammen med forskning på global sosial ulikhet. Tidligere arbeidet hun ved NTNUs Senter for tidlig hjerneutvikling, hvor hun brukte hjerneavbildning for å undersøke langsiktige følger av prematur fødsel for hjernestruktur, kognitive ferdigheter og atferd. Hun har også vært postdoktor ved Center for Global Health Inequalities Research (CHAIN) og var senterleder ved Senter for digitalt liv Norge.
I 2022 var hun førsteforfatter på en mye omtalt gjennomgang av forskning på mikro- og nanoplast. Hovedfokuset var eksponering under svangerskap og i barneårene. Forskerne fant bare 37 relevante studier og de konkluderte at den fragmenterte (men voksende) kunnskapsbasen om eksponering for plastpartikler tidlig i livet gir grunn til bekymring. Det kom også frem at eksponering for disse plastpartiklene var på flere ulike steder, som blant annet mat og drikke, luft, overføring via morkaken, og brystmelk.
For oss nevropsykologer så er økt kunnskap om dette store temaet viktig. Det er relevant for oss fordi vi arbeider med hjernens utvikling, kognisjon og faktorer som kan påvirke funksjon gjennom livet. Så hvor bekymret bør vi være, og hva kan vi gjøre for barna våre og oss selv for å redusere denne omfattende påvirkningen?
Fem spørsmål til Kam:
Vi eksponeres for svært mange kjente og mistenkte miljøgifter gjennom livet. Hva vet vi egentlig i dag om hvordan slike eksponeringer påvirker hjernen? Hvor stor er kunnskapsmangelen?
Rundt 325 000 syntetiske kjemikalier har blitt oppfunnet siden 1950. Flere tusen av disse er kjemikalier med høyt produksjonsvolum (blant annet insektmidler og stoffer brukt i plastproduksjon). Likevel har vi ingen informasjon om hvor skadelige disse stoffene kan være for hjerneutvikling og barns helse for rundt 80% av de kjemikaliene med høyt produksjonsvolum. Det er for lite politisk og forskningsstøtte til miljømessige risikofaktorer, noe som fører til en stor men fragmentert kunnskapsbase. Derimot finnes det noen vellykkede intervensjoner vi kan lære mye av. Den største av dem har vært overgangen til blyfri bensin verden rundt. Forbud mot blyholdig bensin førte til 22,7 billioner kroner i årlige besparelser, 1,2 millioner færre premature dødsfall, høyere global IQ og betydelig nedgang i kriminalitet. Miljørelaterte risikofaktorer er modifiserbare!
Barn regnes som særlig sårbare for miljøgifter. Hvorfor er en hjerne i utvikling ekstra sårbar?
Et menneske får bare én sjanse å utvikle hjernen sin. Svangerskap, spebarnstid og barndom er perioder preget av rask vekst og utvikling av viktige hjernestrukturer og -forbindelser (nevroplastisitet). Disse er også perioder hvor barn er mer utsatt enn voksne for skadelige stoffer i miljøet. Dette er fordi at barn inntar større vann- og matinntak per kilo kroppsvekt enn voksne, kryper på bakken og putter skitne hender i munnen. Miljøgifter som for eksempel bly eller «evighetskjemikalier» (PFAS) kan også overføres fra mor til foster og til spedbarn gjennom morsmelk. En 2023-rapport fra Folkehelseinstituttet viser at norske barn og ungdommer har en lang rekke miljøgifter i kroppen; nesten alle barna i undersøkelsen hadde høye nivåer av bisfenol A (en plastkjemikalie) i urin.
I forskningen din så har du beskrevet store kunnskapshull, spesielt om helseeffekter knytte til eksponering av mikroplast. De siste årene så har jeg opplevd at det er mye fokus på mikroplast i nyheter og sosiale media. Vi har selv gjort en del grep hjemme og kastet mye plastprodukter. Hva har forskningen kommet frem til de siste årene?
Forskere har funnet mikroplast hvor som helst de leter etter det. Dette inkluderer i morkake, brystmelk og nylig i menneskehjernen. Mikroplast er små plastpartikler som inneholder en rekke kjemikalier, både inne i selve partikkelen (bl.a. plastmyknere) og på overflaten (bl.a. luftforurensning). Forskning for Norge har vist at det finnes over 16 000 plastkjemikalier, og vi har ingen sikkerhetsdata på rundt 10 000 av dem. Av det som har blitt forsket på, vet vi at flere plastkjemikalier kan forstyrre kroppens hormonbalanse (for eksempel kjønnshormoner og stoffskiftehormoner). Hormonbalansen spiller en viktig rolle i hjerneutvikling. Lavere IQ og økt risiko for ADHD har blitt forbundet med prenatal eksponering for flere vanlige plaststoffer: fthalater, PBDE-flammehemmere og PFAS «evighetskjemikalier». I tillegg til kjemikaliene, jobber jeg og andre forskere nå med å kartlegge hvordan nano- og mikroplastpartikler fysisk påvirker hjernen, fra celle til adferd.
Forskningen din har et ekstra fokus på barn og utvikling. Men hva med oss voksne, kan eksponering av miljøgifter (luft, plast og andre) påvirke den voksne og aldrende hjernen?
Mye av fokuset i helseforskning de siste tiårene har vært rettet mot genetiske faktorer knyttet til sykdom. Det har vært altfor lite fokus, både i den offentlige sektor, akademia og industri, på miljøet. Det er for lite støtte og kjennskap til problematikken innenfor helsevesenet, selv om man skal «forebygge mer for å behandle mindre». Tidlige eksponeringer har senvirkninger. Vi vet for eksempel at mesteparten av blyet i kroppen hos voksne er oppmagasinert i skjelettet. Ved aldring, menopausen og andre tilstander med økt benresorpsjon kan tidligere akkumulert bly i skjelettet mobiliseres og bidra til økte blodblynivåer. Det frigjorte blyet remobiliseres til sirkulasjonen og får dermed en ny mulighet til å nå hjernen.
Jeg leste en fin artikkel med deg som stilte spørsmål rundt personlige valg og politiske/industrielle reguleringer. For meg personlig og mange jeg kjenner så fremstår det som veldig vanskelig å vite nøyaktig hva man skal gjøre for å redusere påvirkningen av alle disse ukjente og kjente kjemikaliene og miljøgiftene. Har du noen gode råd? Hva gjør du personlig?
I forbindelse med rapporten Generation Plastic som jeg skrev for UNICEF, laget vi en veileder for hvordan man unngår plast (https://ceh.unicef.org/events-and-resources/knowledge-library/generation-plastic-tips-families-and-caregivers). Vi oppfordrer sterkt til at produsenter opprettholder føre-var-prinsippet. Myndighetene bærer ansvaret for opprydding og folkehelse. I lys av svært treg handling fra disse aktørene, har jeg og andre forskere noen råd:
- Folk bør kjøpe mindre plast, og mindre generelt.
- Kjøp økologisk mat når du kan for å redusere inntak av pesticidrester.
- Spis mer plantebasert da mange miljøgifter lagres i fettvev.
- Støvsug ofte og vask huset jevnlig med vann og såpe. Støv kan inneholde mikroplast og skadelige stoffer.
- Velg miljøsertifiserte personlige hygieneprodukter og unngå plastemballasje.
- Blyholdig ammunisjon utgjør den største uregulerte kilden til bly i miljøet i Norge. Vær forsiktig hvis du spiser vilt skutt med blyammunisjon.
- Pusser du opp? Styr unna PVC og andre typer plast. Barn og gravide bør holde god avstand til områder med støv og gammel maling.
- Reise på høstferie? Vær forsiktig når du handler i land med mindre regulering, når det gjelder krydder, keramikk til matlaging, smykke og produkter for barn. Disse kan inneholde tungmetaller.
