Tidsskriftet Nevropsykologi har aldri vært stått stille. Gjennom mer enn to tiår har det vært i bevegelse – formet av nye mennesker, nye ideer og et fagfelt i sterk utvikling. Nå går tidsskriftet mot slutten av sin reise i papirformat.
I denne overgangen har vi møtt hovedredaktør Kjell Tore Hovik. Sammen med Jens Egeland har han båret tidsskriftet gjennom over ti år med redaksjonelt arbeid, formidling og tro på betydningen av et felles forum for norsk nevropsykologi. Han har intervjuet mange, men nå lurer vi på Hvem er Kjell Tore Hovik?
Startskuddet på Lysebu
Vi snakker med en travel mann som jobber med det siste eksemplaret av tidsskriftet Nevropsykologi som kommer ut før sommeren i 2026. Vi begynner helt fra begynnelsen. Hvordan har det seg at en amerikaner med et norsk navn ble redaktør for et tidsskrift med jevn og stødig utvikling over 10 år?
– Min start som redaktør begynte på NNF sitt styremøte på Lysebu høsten 2015. Marianne Løvstad hadde akkurat tatt over som styreleder i foreningen og Jens Egeland var styremedlem. De hadde en plan om å revitalisere tidsskriftet med en satsning på fagfellevurderte artikler på norsk. Foreningen var i sterk vekst fra da tidsskriftet først ble lansert i 1998 med 70 medlemmer til da vi satte i gang med å løfte tidsskriftet i 2015 med 361 medlemmer. Jeg hadde bakgrunn som journalist fra studieperioden, og fikk støtte til å satse på en ambisiøs profil for tidsskriftet med Jens Egeland som vitenskapelig redaktør. Forutsetningen var at utgavene hadde minst to vitenskapelige artikler og resten var medlemsstoff. Utgavene ble lagt ut som PDF utgaver på NNF sin nettside.
Kjell Tore elsker nye prosjekter og tok fatt på rollen med stort engasjement. Som mange redaktører før ham så ble hovedutfordringen å rekruttere folk som kunne skrive vitenskapelige artikler på norsk, rettet mot medlemmer.
– De fleste nevropsykologer som tar Phd ønsker å få sin tekst formidlet ut til et internasjonalt publikum på engelsk. Vi ville skrive på norsk og etter litt jobbing fikk vi tidsskriftet godkjent på Nivå 1. Ved å bla gjennom tidligere utgaver utgitt de siste 11 årene, ser jeg at mange av de store profilene i norsk nevropsykologi bidro med vitenskapelige artikler. Det var «Mr. Playmaker» Jens Egeland som var nøkkelen til å få så mange kjente profiler fra miljøet til å skrive artikler for oss. Og når artiklene skulle fagfellevurderes, tok han bare opp telefonen og ringte noen kjente.
Det å være redaktør for et tidsskrift som Nevropsykologi åpnet mange dører. Når Kjell Tore var på besøk hos moren i Berkeley der han vokste opp, merket han at det var mange forskere fra kjente universiteter som var interesserte i å snakke med ham, og som stilte opp på intervju.
– En dag møtte jeg opp på Berkeley for å snakke med Norgesvennen professor i nevrovitenskap Robert Thomas Knight. Nesten før jeg hadde kommet inn døren ble jeg dratt inn i et forskningsseminar med seniorforskere om epilepsi for å drøfte en sak illustrert med fMRI bilder. Etter dette tok han meg inn på kontoret sitt for å vise meg en identisk kopi av den opprinnelige «tamping rod» som spiddet Phineas Gage. Robert fortalte at han og en kompis «in grad school» hadde sneket seg inn i en kjeller på Harvard og «lånte» originalen. Det ble mange morsomme bilder og en virkelig «hands on» opplevelse av et ikonisk symbol som markerte starten på nevropsykologi som vitenskap.
Form og budskap
Vi snakker om fagets utvikling i Norge og hvordan satsningsområder for tidsskriftet har utviklet og endret seg gjennom årene. I samarbeid med Jens Egeland kontaktet de seniorer innen faget for få dem til å skrive om sentrale temaer. De kontaktet også gryende nevropsykologer som skrev spesialistoppgaver. De ba dem om å endre oppgavene til vitenskapelige artikler sammen med en mentor. Medlemsstoff var ofte relatert til årsmøter og temaer som ble tatt opp på disse.
– Bladet gjennomgikk en modningsprosess på tre plan i disse årene. Først, var jeg opptatt av at hele bladet skulle fremstå gjennomtenkt og visuelt tiltalende. Jeg trakk inn en grafisk designer og kunstner, Mari Winkler Solberg, som fra første stund skulle sette sitt preg på bladet over tid. Hun hadde kontakt med et trykkeri, som hun kjente som kunne stå parat alle dager ved deadline for å ta imot tekst som skulle sette kronen på verket. I tillegg fikk jeg med Knut Dalen (tidsskriftets første redaktør) og hans kone, Nina, som sammen hadde fotografier fra alle årsmøter siden foreningen ble stiftet. Jeg var også opptatt av å utfordre tankesettet innen faget med undring. For det andre så fikk jeg inn erfarne klinikere i redaksjonen som Roar Glefjell, som kunne filosofere rundt temaer som hjernen, digital teknologi og nevropsykologiens vitenskapelige status. Mitt tredje fokus var å få til et blad som kunne være et tematisk samlingspunkt for medlemmene en eller to ganger i året. Jeg ønsket at nevropsykologer skulle sitte og bla tidsskriftet med en kopp te eller kaffe i ledige stunder.
Kjell Tore forteller at hans mål var å få designet tidsskriftet på en måte som blandet akademisk tekst, medlemsstoff og filosofiske drøftinger sammen med et bra design. Det var møysommelig arbeid som tok enormt mye tid med layout og utallige runder med korrektur. Heldigvis var han en person som likte jobben sin godt hvert eneste sekund. Et annet stort mål var å trekke inn bidragsytere fra hele landet og alle profesjonsmiljøene. Det skulle være et arnested for medlemmer.
– Folk som kjenner meg, vet også at jeg har en leken og tullete side. Et «Monty Python moment» i løpet av disse årene var da jeg satte sammen en serie med Knut Dalens bilder av ekorn i alle mulige positurer, tatt fra hans kjøkkenvindu. Tanken bak dette var at det visuelt skulle formidle eksekutive funksjoner. Saken het «EF hos Ekorn». Det er ingen som noen gang har sagt noe om artikkelen til meg, så jeg sitter med en følelse at det er bare meg som syntes at det innslaget i bladet var morsomt. Men jeg er fornøyd med den artikkelen.
Når jeg spør ham om det er noen spesielle øyeblikk, temaer eller utgaver som er minneverdige for ham blir det vanskelig å svare. Det er litt som å velge ut et favorittbarn. Han minnes spesielt en artikkel skrevet av Elkohon Goldberg «Mr Executive Function» som skrev en hyllest til Oliver Sacks etter at han gikk bort. I tillegg ser han tilbake på alle profilartiklene han skrev om kjente nevropsykologer som Knut Hestad «En god kliniker er som en god salsadanser» eller om Erik Hessen «Nevropsykologiens Robin Hood». Han forteller videre at det var viktig å være tidlig ute med tema som kom til å påvirke faget vårt.
I en av tidsskriftets utgaver fra 2023 ba han Heine Hagenberg om å skrive en artikkel om utviklingen av generativ KI og hvordan det kom til å påvirke nevropsykologer. Kjell Tore beskriver at KI blir et verktøy som skaper en «før og etter» sak for vårt fag i årene som kommer.
Veien videre
Imot avslutningen av intervjuet lurer jeg på om han vil gi noen refleksjoner rundt avslutningen av tidsskriftet, at publiseringsløsningene til NNF blir heldigitale, og tanker om fremtiden.
– Verden blir mer og mer digital og foreningen følger den utviklingen. Det byr på store muligheter, og snart blir alle vitenskapelige artikler publisert i Nevropsykologi indeksert. Digitale løsninger vil også gjøre det mulig å nå raskt ut med tidsaktuell informasjon til medlemmer. Samtidig vil jeg savne å ikke få en papirbunt i hånden som jeg kan kjenne på, lukte på og se på over tid. I både undervisning og i praksis er jeg opptatt av behovet hjernen har for forankring i sansene. Dette er noe jeg har fått større fokus på etter flere år som redaktør. Når alt kommer til alt så er vi mennesker bare en kjerne som når ut med et fotfeste i verden gjennom våre egne sanser. Uten det, er vi veldig alene.
I tillegg til å ha hatt en viktig rolle som redaktør for tidsskriftet jobber Kjell Tore med mange prosjekter. Han nevner spesielt forskning på bruk av nevro-drevet endringsprosesser i behandling, og av ulike test-verktøy. Dette er nyttige bidrag i pasientbehandling i samarbeid med andre faggrupper. Han vil også være med å bidra med å publisere artikler om viktige tema i fremtiden. Trangen til å formidle og hjelpe andre brenner han for.
Vi retter en stor takk til Kjell Tore og innsatsen han har gjort!
