Det 54. International Neuropsychology Society (INS)‑møtet ble avholdt 4-7. februar 2026 i Philadelphia. Kun reporteren var tilstede fra Norge, og det var forsvinnende få å spore fra Skandinavia blant deltakerne. En kan mistenke at klimaet (på flere måter) reduserte interessen for deltakelse blant nordboerne. Østkysten opplevde en kuldebølge under konferansen, og kunne skilte med temperaturer som matchet selv Nord-Norge på vinteren. Når det er sagt, var det dette året også år 250- års jubileum for USA, og Philadelphia (heretter Philly) er sentral i denne historien. Med historiske steder som «independence hall» og «liberty bell», i tillegg til en rekke gode museer er Philly en spennende by å besøke. Litt mindre spennende var INS sin velkomstmottakelse, hvor det ble servert pizza, bakt potet, 5 ulike typer av makaroni med ost (!), i tillegg til drikke, som kunne kjøpes for historisk dyre dollars.
En nordmann på tur
Det faglige programmet holdt imidlertid høyere standard, og inkluderte en rekke internasjonale foredragsholdere som belyste hvordan nevropsykologien er i endring i en tid preget av teknologisk og metodologisk innovasjon. Programmets «keynotes» besto av ledende eksperter innen alt fra nevroavbildning til klinisk anvendelse av digitale og sensoriske vurderingsmetoder, i tillegg til en rekke mindre presentasjoner og poster sesjoner. Et utdrag av de ulike keynotes reporteren så, kommer under.
Vince Calhoun fokuserte på nye muligheter innen moderne nevroavbildning og hvordan kombinasjonen av avanserte datametoder og multimodale hjernemål kan gi et mer presist bilde av hjernens funksjon i både forskning og klinikk, og hvordan innovasjon i nevroavbildning kan forandre feltets evne til å oppdage subtile mønstre av kognitiv svekkelse tidlig. Lovende men teknisk om ulike resting-state prediktorer på psykiske lidelser og demens kombinert med generiske markører.
Tidligere INS president, Natalia Ojeda del Pozo bidro med en presidentforelesning om utviklingen innen diagnostikk og behandling av kognitive vansker ved schizofreni. Hun løftet fram hvordan nye behandlingsmodeller og mer helhetlige tilnærminger kan gi langt bedre støtte til personer med alvorlige psykiske lidelser, og hvordan feltet beveger seg mot mer målrettet rehabilitering. Når skal vi få dette inn i behandlingsapparatet i Norge og resten av verden?
Alvaro Pascual‑Leone presenterte innsikt i metoder for nevromodulering og deres virkninger. Han fremhevet hvordan teknikker som ikke‑invasiv hjernestimulering kan påvirke plastisitet og tilby nye muligheter for behandling ved en rekke nevrologiske og psykiatriske tilstander. Spennende mtp. transmagnetisk stimulering begynner å bre om seg i vårt helsevesen, og det foreslås enda bedre måter å gi denne behandlingen på.
Martin Sliwinski rettet oppmerksomheten mot ambulatoriske, hverdagsnære metoder for å måle kognitiv funksjon. Han viste hvordan mobilteknologi, sensorer og digital egenrapportering kan fange opp subtile endringer i kognitiv ytelse i dagliglivet – et viktig steg mot mer økologisk gyldige vurderinger av kognisjon? Her ligger det stort potensial i å utnytte utredning som skjer via mobiler og andre enheter som folk har med seg i hverdagen. Muligheter for enda bedre sensitivitet og økologisk validitet for å fange opp kognitive vansker.
I tillegg var noen inviterte foredragsholdere som er verdt å nevne, særlig sesjonen «keeping the main thing the main thing» hvor størrelser som Joel Kramer og Vicky Anderson beskrev et langt liv med nevropsykologi.
Det var hele 10 poster sesjoner med rundt 100 postere hver parallelt med programmet. Det var med andre ord umulig å få med seg alt! Kanskje noen av foredragsholderne dukker opp i på årsmøte i november?
